søndag 15. januar 2012

Dårlig internetttilgang og lite strøm på pc`n...

Siden siste blogginnlegg har det skjedd enormt mye. Vi er stadig vekk på farten til et nytt sted og nye opplevelser.

Etter at vi reiste fra Unawatuna har vi vært innom et skilpaddeklekkeri der de klekker skilpaddeegg og slipper babyene ut i havet når de er store nok til å klare seg. Vi stoppet og tok bilder av stolpefiskere på veien, før vi reiste til Kataragama der vi besøkte et buddhistisk helvetestempel. Her er det bilder og statuer som illustrerer hva som kommer til å skje med deg om du ikke følger den buddhistiske lære, og noen av bildene er grusomt detaljerte. Senere samme dag reiste vi på puja i et annet tempel. Her levde muslimer, hinduer og buddhister i skjønn forening.

Dagen etter var vi på villmarkssafari. Her suste vi rundt i en jeep, bokstavelig talt suste. Sjåføren hadde det tydligvis travelt, så vi hompet opp og ned i nesten fem timer. Heldigvis fikk vi sett både elefanter, øgler, påfugler og krokodiller. Den eneste nedturen var at alle andre utenom de i vår jeep fikk sett leoparden. Vi derimot satt fast i et gjørmehull og fikk kun se bildene av dyret etterpå. Uansett, jeg har vært i samme område som en leopard!!

Så bar det inn i jungelen til Veddafolket, urbefolkningen på Sri Lanka. Her sov vi to netter på betonggulvet inne på den lokale skolen, noe som gikk overraskende bra tross de fleste av oss ikke hadde med oss noen form for liggeunderlag. Jeg bygde meg en seng av alle klærne mine mellom to handklær, mykt og fint det.. Det var en fantastisk opplevelse å bo sammen med disse. Her lever de uten klokke, internett og sånne ting som vi finner så innmari viktig i vår hverdag. Vi spiste med hendene, noe jeg fant meget uhygienisk siden vi ikke hadde vasket oss ordentlig på flere dagen. Det har gått mye i Antibac, men jeg føler meg ikke ren av den grunn.

I Ratugala, der Veddafolket bor, var vi på landsbyvandring, det vil si, jungelvandring. Vi fikk se hva de dyrket på jordene og hvordan de bodde. En kjempefin tur, bare ufattelig varmt. Svetten silte av oss alle, så de gangene vi måtte krysse elevene for å komme oss videre ble de fleste stående i vannet for å kjøle seg ned. Senere samme dagen tok vi et velfortjent bad, i en elv midt i jungelen. For min del må det ha vært et av de beste badene jeg noen ganger hat tatt!

Etter å ha spist frokost med høvdingen bar det tilbake til bussen. Bussen har vært vårt hjem de siste ukene, her sover og spiser vi, og vi tilbringer generelt mange timer her. Kjøreturen bar til et hotell der vi fikk sove hele tre timer før vi klokken 02.00 begynte vår pilegrimsreise til Adams Peak. Dette fjellet er hellig for både kristne, hinduer og buddhister. Veien vi fulgte opp mot toppen var 7 kilometer lang, og hele 5200 trappetrinn tok oss opp til det hellige stedet. Selve fjellet er 2240 meter høyt! For et blodslit! Helt ærlig må dette ha vært noe av det tyngste jeg noen hang har vært med på. Etter to og en halv time med melkesyre og svetting rakk vi toppen klokken 06.00, ti minutter før soloppgangen. Det var en nydelig utsikt og en utrulig deilig følelse av å ha klart den store styrkeprøven. Så bar det ned igjen, 5200 trappetrinn nedover. Beina skalv hver gang vi hadde pause, så tok nesten like lang tid ned som det tok opp. Når jeg var kommet ned hadde jeg bare en tanke i hodet, dette gjør jeg aldri mer!

Etter den store styrkeprøven bar det til et nytt sted, byen Kandy. Her har de KFC og Pizza Hut, og merkelig nok begynte betjeningen der å kjenne oss igjen etter tre dager i byen. Etter å ha spist loff, kjeks og bananer i lengere tid, smakte det himmelsk med pizza, pasta og pommes frites! Med base i Kandy reiste vi ut på dagsutflukter for å se på elefanter i et elefantbarnehjem, til en gudstjeneste i en pinsemenighet, for å se på Kandy-dans og å overvære en puja i Tanntempelet. Tanntempelet er nasjonalhelligdommen på Sri Lanka, her skal visstnok en kopi av en kopi av Buddhas tann ligge, så der var det myyye folk og myyye kø. Merkelig nok får gjengen med studenter masse merkelige blikk der vi kommer haltende, hinkende og stønnende opp og ned trapper. For de siste to dagene har vært smertefulle, Adams Peak tok knekken på de fleste, og gangsperren gir oss en fantastisk flott gange!

Nå sitter vi atter en gang på bussen, neste stopp er Sigriya, et gammelt tempelområde, og her venter 400 trappetrinn ryktes det! Bare seks netter igjen på Sri Lanka nå før vi tar farvel med dette helt utrulig flotte landet. Alle som kan bør ta seg en tur hit, om ikke annet for å få et litt annet perspektiv på hva som er viktig i livet. Men om du skal hit må du ha god tid, for her har de noe som kalles «rubber time». Det vil si at en time kan strekkes i alle retninger, så tidsskjemaer er ikke lette å følge! Uansett, Sri Lanka er fantastisk!

P.s: Jeg skal importere en Tuc Tuc til Norge. Det er et helt fantastisk fremkomstmiddel som alle som har sjansen burde teste ut!

Helvetestempelet i Kataragama


"Statsministeren" blant Veddafolket

Veddahøvdingen og mora hans
Soloppgangen på Adams Peak
Adams Peak.. Og ja, vi var på toppen!



Tuc Tuc.. Tøffeste fremkomstmidlet ever!


Skilpaddeklekkeriet hadde mange fine små skipaddebabyer




Elefantbarnehjemmet. Her får de sitt daglige bad!



Atter en gang blir dette blogglivet bare stress, men skal komme sterkere tilbake. Det ryktes at det skal være bedre tilgang på nett når vi reiser fra Sri Lanka...

1 kommentar: